Nordkapp filmfestival logo
14. - 17. september 2017
Nordkapp barne og ungdomsfestival 8. - 10. september
annfjorden 2

MARIN FORSØPLING - Tema i Fishernet på Nordkapp Filmfestival

Sist oppdatert: 11.09.2017

Nordkapp Filmfestival har i programmet Fishernet i år, fokus på marin forsøpling lørdag 16. September 2017 på ”Den internasjonale strandryddingsdagen” i Honningsvåg.Nordkapp-samfunnet går i spissen med følgende budskap til sentrale myndigheter.
”Vi aksepterer ikke at fjærene våre fylles med søppel!”

I programmet lørdag 16. september er markeringen som følgende:

Kl 11.30 Filmvisning "Utgått på dato" på Servicekaia. Det er åpent salg på Servicekaia med salg av drikke mm.

Kl 13.00 Markering av den internasjonale strandryddingsdagen ved Servicekaia. Innlegg av Hold Norge rent, natursti med Barnas Turlag med premiering.

Kl 14.30 Filmvisning "A plastic ocean" på Servicekaia.
Det er åpent salg på Servicekaia med salg av drikke mm.

Umiddelbart etter filmvisning blir det debatt:
Debattleder er Lars Birger Persen (Nyhetsredaktør i Avisa Ságat)
I panelet deltar:

·       Malin Jacob, Hold Norge Rent

·       John Gunnar Broks, lokal ildsjel for strandrydding på Magerøya

·       Guro Vollan Nilsen, leder for Finnmark AUF

·       Heidi Holmgren, leder i Nordkapp og omegn turlag

·       Atle Wasmuth Robertsen, RENOMAR
 

 

Havet som søppelplass!

I sommer er vi mange som har kjent på følelsen av å befri Magerøya for plastsøppel. Det gjør inntrykk å ta tak i en plastflik som stikker ut av torva i Vannfjorden, trekke armen til seg og etter to favner skule på den blanke plastpresenning som bretter seg ut i vinden. Eller gripe om plastposen som ligger mellom steinene i bekken i Tufjorden for å oppdage at når du tar tak i plasten løser hele posen seg opp i utallige små plastbiter. Vi lever med bena i fjæra og blikket mot Barentshavet. Derfor er sjøen alltid et viktig tema i Nordkapp Filmfestival. 

I år settes fokus på den viktigste utfordringen og en stor trussel for oss som lever av hva havet produserer av mat, nemlig marin forsøpling. Magerøya og Finnmarkskysten er en stor mottaker av plastavfallet som sirkulerer i havet. Det pakker seg inn i fjordene som vender ut mot storhavet. Der har sjøen etablert skikkelige søppelfyllinger. Plast i alle slags former og farger. Tynn og føyelig, tjukk og stiv. Dunker og flasker i alle fasonger. Støvler, sko og arbeidshjelmer. Plastposer og presenninger. I tillegg til tauverk i alle dimensjoner og lengdemeter. I løpet av årene er plasten brutt ned til å bli en del av torva. Noen steder er det kun fargen som avslører at den er der. Det kan virke som om sjøen har prøvd å spytte søplet opp på land for å kvitte seg med det. Og tenk om det var slik. At sjøen kunne rense seg selv.

I årets filmfestival er det lørdagen som er dedikert til å hedre havet spesielt. Vi deltar i markeringen av den Internasjonale strandryddingsdagen med arrangement i Honningsvåg Indre Havn, før vi inviterer til visning av den tankevekkende filmen ”A Plastic Ocean” i Servicekaia like ved. Siden vi som bor her er opptatt av å kunne gjøre en forskjell inviterer vi til diskusjon etter filmen. På kvelden er det duket for en sterk konsertopplevelse som formidler kjærligheten vi har til det landskapet vi lever i.

At vår blå åker brukes som en uendelig stor søppelplass er et globalt problem. Nordkapp Filmfestival bidrar til å binde sammen det store og fjerne med det lille og nære. Vi i Finnmark er på samme måte som resten av befolkningen i verden frelst at plastens ubegrensede bruksområder. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å tenke seg et liv uten plastproduktene. Mens vår bruk av plast stadig øker er det som vi glemmer at all plast som lages aldri blir borte. Jo, når vi lar vindrossa ta tak i den tomme oljedunken på kaia blir den ute av syne, men ikke ute av sinn.  

For befolkningen på kysten er ei fjæra fylt av søppel et eksistensielt problem. Vi lever av havet. Gjennom tusenvis av år har vi som et nordlig folk utviklet kunnskaper og evner for å livnære oss langs en værhard nordlig kyststripe. Vår identitet og tilhørighet til havet og naturen holder oss fortsatt fast her. Vi bor her hvor du fra uansett posisjon kan kaste blikket mot ei fjæra, og raskt registrere om sjøen flør eller fell. Ryddeaksjonene som er gjennomført i fjærene på Magerøya og langs kysten bidrar til at naturen puster litt lettere. Det er en forsikring om at i hvert fall ikke disse tonnene med plast brytes ned til mikropartikler som tas opp i næringskjeden og ender i torsken som vi sjøl lever av. 

 

Vennligst vent
LUKK X Henter artikkelen...
annfjorden 2

MARIN FORSØPLING - Tema i Fishernet på Nordkapp Filmfestival

Sist oppdatert: 11.09.2017

Nordkapp Filmfestival har i programmet Fishernet i år, fokus på marin forsøpling lørdag 16. September 2017 på ”Den internasjonale strandryddingsdagen” i Honningsvåg.Nordkapp-samfunnet går i spissen med følgende budskap til sentrale myndigheter.
”Vi aksepterer ikke at fjærene våre fylles med søppel!”

I programmet lørdag 16. september er markeringen som følgende:

Kl 11.30 Filmvisning "Utgått på dato" på Servicekaia. Det er åpent salg på Servicekaia med salg av drikke mm.

Kl 13.00 Markering av den internasjonale strandryddingsdagen ved Servicekaia. Innlegg av Hold Norge rent, natursti med Barnas Turlag med premiering.

Kl 14.30 Filmvisning "A plastic ocean" på Servicekaia.
Det er åpent salg på Servicekaia med salg av drikke mm.

Umiddelbart etter filmvisning blir det debatt:
Debattleder er Lars Birger Persen (Nyhetsredaktør i Avisa Ságat)
I panelet deltar:

·       Malin Jacob, Hold Norge Rent

·       John Gunnar Broks, lokal ildsjel for strandrydding på Magerøya

·       Guro Vollan Nilsen, leder for Finnmark AUF

·       Heidi Holmgren, leder i Nordkapp og omegn turlag

·       Atle Wasmuth Robertsen, RENOMAR
 

 

Havet som søppelplass!

I sommer er vi mange som har kjent på følelsen av å befri Magerøya for plastsøppel. Det gjør inntrykk å ta tak i en plastflik som stikker ut av torva i Vannfjorden, trekke armen til seg og etter to favner skule på den blanke plastpresenning som bretter seg ut i vinden. Eller gripe om plastposen som ligger mellom steinene i bekken i Tufjorden for å oppdage at når du tar tak i plasten løser hele posen seg opp i utallige små plastbiter. Vi lever med bena i fjæra og blikket mot Barentshavet. Derfor er sjøen alltid et viktig tema i Nordkapp Filmfestival. 

I år settes fokus på den viktigste utfordringen og en stor trussel for oss som lever av hva havet produserer av mat, nemlig marin forsøpling. Magerøya og Finnmarkskysten er en stor mottaker av plastavfallet som sirkulerer i havet. Det pakker seg inn i fjordene som vender ut mot storhavet. Der har sjøen etablert skikkelige søppelfyllinger. Plast i alle slags former og farger. Tynn og føyelig, tjukk og stiv. Dunker og flasker i alle fasonger. Støvler, sko og arbeidshjelmer. Plastposer og presenninger. I tillegg til tauverk i alle dimensjoner og lengdemeter. I løpet av årene er plasten brutt ned til å bli en del av torva. Noen steder er det kun fargen som avslører at den er der. Det kan virke som om sjøen har prøvd å spytte søplet opp på land for å kvitte seg med det. Og tenk om det var slik. At sjøen kunne rense seg selv.

I årets filmfestival er det lørdagen som er dedikert til å hedre havet spesielt. Vi deltar i markeringen av den Internasjonale strandryddingsdagen med arrangement i Honningsvåg Indre Havn, før vi inviterer til visning av den tankevekkende filmen ”A Plastic Ocean” i Servicekaia like ved. Siden vi som bor her er opptatt av å kunne gjøre en forskjell inviterer vi til diskusjon etter filmen. På kvelden er det duket for en sterk konsertopplevelse som formidler kjærligheten vi har til det landskapet vi lever i.

At vår blå åker brukes som en uendelig stor søppelplass er et globalt problem. Nordkapp Filmfestival bidrar til å binde sammen det store og fjerne med det lille og nære. Vi i Finnmark er på samme måte som resten av befolkningen i verden frelst at plastens ubegrensede bruksområder. Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å tenke seg et liv uten plastproduktene. Mens vår bruk av plast stadig øker er det som vi glemmer at all plast som lages aldri blir borte. Jo, når vi lar vindrossa ta tak i den tomme oljedunken på kaia blir den ute av syne, men ikke ute av sinn.  

For befolkningen på kysten er ei fjæra fylt av søppel et eksistensielt problem. Vi lever av havet. Gjennom tusenvis av år har vi som et nordlig folk utviklet kunnskaper og evner for å livnære oss langs en værhard nordlig kyststripe. Vår identitet og tilhørighet til havet og naturen holder oss fortsatt fast her. Vi bor her hvor du fra uansett posisjon kan kaste blikket mot ei fjæra, og raskt registrere om sjøen flør eller fell. Ryddeaksjonene som er gjennomført i fjærene på Magerøya og langs kysten bidrar til at naturen puster litt lettere. Det er en forsikring om at i hvert fall ikke disse tonnene med plast brytes ned til mikropartikler som tas opp i næringskjeden og ender i torsken som vi sjøl lever av.