Nordkapp filmfestival logo
14. - 17. september 2017
Nordkapp barne og ungdomsfestival 8. - 10. september

I hau på Ingrid Dokka

Sist oppdatert: 16.08.2016

I august tiltrådde Nordnorsk Filmsenters nye kort- og dokuemtarfilmkonsulent, Ingrid Dokka. En kjær venn av Nordkapp Filmfestival. Vi er glade og stolte av å få henne til Nord Norge og ærer henne med et eget filmprogram for oss, "I hau på Ingrid Dokka". Om noen dager legger vi ut Ingrids program, der du kan lese om hennes tanker omkring filmene og deres regissører. Men aller først, noen ord fra Ingrid om filmen som kunstnerisk uttrykksform. Vi gleder oss!

Mye av min fascinasjon for nordområdene kom via filmer jeg har sett og som på ulikt vis gjort inntrykk på meg. Introduksjonen her viser til noen av de mange filmene som jeg har satt pris på gjennom årene. Jeg har valgt kortfilmer. Grunnen til dette er rett og slett fordi jeg har mest befattet meg med norske kort- og dokumentarfilmer i hele min yrkesaktive periode fra 1989 fram til nå.

Tidlig begynte jeg å reise på filmfestivaler, den aller første var Kortfilmfestivalen, som den gang lå i Trondheim. Her møtte jeg blant andre Svein Andersen og Birger Amundsen, som hadde laget filmer fra Svalbard. Den gang to viktige nordnorske filmstemmer, ikke bare kunstnerisk, men også filmpolitisk.

Hva er god filmkunst? For meg er «god» noe som gir meg en sterk opplevelse. Som gir meg en kilende gledesfølelse langs ryggraden og bobler i magen. Noe som jeg ser har en vilje i seg, en vilje til å fortelle eller vise meg noe, som bare kunne blitt vist eller fortalt akkurat på denne måten. Filmen eller kunstverket trenger ikke å være fullendt eller perfekt. Jeg er ikke så glad i perfeksjonisme. Jeg er glad i personlighet, i en film eller et kunstverks evne til å ta meg med og videre, la meg bli kjent med noe rart eller nytt på en uforutsigbar måte. Det liker jeg godt. Film er et «altkunstverk». Der alle elementene spiller på lag, begynner det å svinge. Det kan godt gå i litt utakt, men det må svinge.

Det verste er ikke å få et avslag eller et nei, tenker jeg. Likegyldighet og taushet er så uendelig mye mer nedslående. Så til alle dere ute som vil lage film og kunst og produsere store visjoner: Gå for toppen, stol på drømmen og tenk på hvorfor dere ønsker å holde på med akkurat dette, fortelle akkurat den historien, lage akkurat den serien eller det spillet. Det kan i det minste være en fin og klargjørende tankeøvelse.

Vennligst vent
LUKK X Henter artikkelen...

I hau på Ingrid Dokka

Sist oppdatert: 16.08.2016

I august tiltrådde Nordnorsk Filmsenters nye kort- og dokuemtarfilmkonsulent, Ingrid Dokka. En kjær venn av Nordkapp Filmfestival. Vi er glade og stolte av å få henne til Nord Norge og ærer henne med et eget filmprogram for oss, "I hau på Ingrid Dokka". Om noen dager legger vi ut Ingrids program, der du kan lese om hennes tanker omkring filmene og deres regissører. Men aller først, noen ord fra Ingrid om filmen som kunstnerisk uttrykksform. Vi gleder oss!

Mye av min fascinasjon for nordområdene kom via filmer jeg har sett og som på ulikt vis gjort inntrykk på meg. Introduksjonen her viser til noen av de mange filmene som jeg har satt pris på gjennom årene. Jeg har valgt kortfilmer. Grunnen til dette er rett og slett fordi jeg har mest befattet meg med norske kort- og dokumentarfilmer i hele min yrkesaktive periode fra 1989 fram til nå.

Tidlig begynte jeg å reise på filmfestivaler, den aller første var Kortfilmfestivalen, som den gang lå i Trondheim. Her møtte jeg blant andre Svein Andersen og Birger Amundsen, som hadde laget filmer fra Svalbard. Den gang to viktige nordnorske filmstemmer, ikke bare kunstnerisk, men også filmpolitisk.

Hva er god filmkunst? For meg er «god» noe som gir meg en sterk opplevelse. Som gir meg en kilende gledesfølelse langs ryggraden og bobler i magen. Noe som jeg ser har en vilje i seg, en vilje til å fortelle eller vise meg noe, som bare kunne blitt vist eller fortalt akkurat på denne måten. Filmen eller kunstverket trenger ikke å være fullendt eller perfekt. Jeg er ikke så glad i perfeksjonisme. Jeg er glad i personlighet, i en film eller et kunstverks evne til å ta meg med og videre, la meg bli kjent med noe rart eller nytt på en uforutsigbar måte. Det liker jeg godt. Film er et «altkunstverk». Der alle elementene spiller på lag, begynner det å svinge. Det kan godt gå i litt utakt, men det må svinge.

Det verste er ikke å få et avslag eller et nei, tenker jeg. Likegyldighet og taushet er så uendelig mye mer nedslående. Så til alle dere ute som vil lage film og kunst og produsere store visjoner: Gå for toppen, stol på drømmen og tenk på hvorfor dere ønsker å holde på med akkurat dette, fortelle akkurat den historien, lage akkurat den serien eller det spillet. Det kan i det minste være en fin og klargjørende tankeøvelse.